Lik dette:

...

Se for deg at du er ute og det har blåst opp til en stor stor storm! Alle trærne rundt deg bøyer seg, bladene faller av og fyker rundt, det knirker i husene rundt deg og folk klarer nesten ikke gå. Det regner og vannet lager elver i gatene. De voksne må holde fast på barna sine, capser fyker av og folk finner noen lyktestolper, trær og andre ting å holde seg fast i. Hvis du står på et farlig området som feks et sted der elemnter kan falle i hode på deg under denne stormen, vil du mest sannsynlig finne et trygt sted å komme deg til. Et sted der du kan holde deg fast i noe. Tenk deg at du må krysse ei elv eller en farlig bilvei, for å komme over til den andre siden hvor det er trygt, hvor du kan gripe fast i noe. Ville du gjort det? Hvis jeg visste at det var tryggere på andre siden, selvom det var noen hinder for å komme dit, tror og håper jeg at jeg ville kommet meg over og klamret meg fast.

Hva gjør du når det stormer i livet ditt? Hva når du mister kontrollen på det meste i livet ditt?

Ser du på problemene og blir mer bedrøvet? Dveler du med brkymrigene og frykten istedefor å finne et trygt sted der du kan få hjelp? Lar du alt falle i hode på deg? Eller kanskje du ser deg rundt for å finne et sted hvor du kan holde deg fast, et stødig sted?

Da Peter gikk på vannet var det ikke en rolig dag med strålende sol. Nei, det var storm, en kjempe stor storm! Men Peter innså at han ikke klarte seg selv, han trengte hjelp av Jesus. Peter så på Jesus og stolte på ham. Han hadde sin fulle oppmerksomhet på Jesus, med blikket festet på ham, da han steg ut av båten og ned på vannet. Peter gikk på vannet i retning Jesus, hans fresler. Med en gang Peter så på det som skjedde rundt ham; de store bølgene, det kalde vannet, regnet og vinden rundt seg, begynte han å synke. Han så på stormen rundt seg, og ikke på Jesus. Med engang han igjen rettet blikket mot Jesus, sank han ikke.

Noen ganger tror jeg disse stormene jager oss ut av vår egen selvkontroll. Når livet er lett og ting går vår vei, glemmer vi ofte at vi egentlig er avhengig av en større makt –Jesus, han som har kontroll på alt! Hadde Jesus kommet ruslende på en rolig sjø, med fuglesang og sol, hadde nok ikke Peter gått ut av båten. Stormer driver oss inn i nye retninger og utpå nye veier, og gjør at Jesus får vår fulle oppmerksomhet. Vi skal ikke stenge for realiteten om at det finnes utfordinger og problemer i livene våre, men vi skal møte dem med lange og dvelende blikk på Guds gjerninger og stole på at Han vil hjelpe oss. Vi må holde blikket festet på Jesus!

Kanskje skjønner du ikke hvorfor Gud fortsatt lar det storme i livet ditt etter så lang tid. Kanskje Han vil lære deg at vi kan ikke velge om vi skal havne i stormer, men vi kan velge om vi vil frykte dem eller ikke.

Max Lucado skriver noe som jeg tror stemmer veldig: ”Mat frykten din, og troen vil sulte. Mat troen, og frykten vil sulte!”

Hvordan mate troen min?

Når det stormer rundt oss kan vi lære av det Jesus gjorde; Han gikk opp på fjellet for å be, for å snakke med sin himmelske Far( Matteus 14, 22-23). Det kan vi også gjøre. Det kan også være bra å lære seg utvalgte bibelvers utenat, lese biografer og vitnesbyrd fra trofaste kristne og ta en bevisst avgjørelse om å sette ditt håp til Jesus.

Jesus har gitt oss mange gode løfter som vi aldri må glemme; ” Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!”(Matteus 28, 20). Og når vi leser om Hans kjærlighet til oss i Romerne 8, 35-39 kan vi kanskje skjønne litt mer, at vi ikke har noe å frykte i alle disse store stormene vi omgås her på jorda!